Noe som til stadighet overrasker meg er en generell tendens til å distansere seg fra å være politisk interessert. Ofte overlater man de større spørsmålene til de som kan dem, eller i det minste de som i størst mulig grad representerer ens eget syn best, nemlig politikere. Dette er kjennetegnet ved et representativt demokrati. Spørsmålet jeg ønsker å stille er i hvilken grad de faktisk representerer den jevne arbeider?
Det vil si, det kan godt hende man er interessert i politikk, det tror jeg de fleste er, men at man vegrer seg for å diskutere og gå inn på emner hvor partier har sterke synspunkter. Når man bringer inn et parti i en diskusjon blir man med én gang knyttet opp mot en rekke fordommer. De av oss som har sittet i debatt under en skolevalgkamp vet forhåpentligvis hva jeg snakker om: Debatten er ikke-eksisterende, og det hele kan ligne en blanding av en farse og kvalmende oppgulp fra en rekke unge, pent kledde menn (de er stort sett menn). Dersom jeg kan driste meg til å kalle disse debatter, diskuterer man ikke sak, men parti – eller i de mer ekstreme tilfellene – person.
Søndag 20. juni hadde lokalavisen Fredriksstad Blad et oppslag om kommunepolitikere med topplønn som var ganske interessant. «Men politikk er ikke bare gøy,» skriver Anne-Lene Frølandshagen og siterer Frp-veteranen Stig T. Nordberg: «- Det er plikter og mange kjedelig[e] møter, og mange A4-ark, men man lærer seg til å sortere etter hvert.» Ifølge Fredriksstad Blad har Frp-eren en samlet årsinntekt fra politiske arbeid på 689 949 kroner i året, fordelt på medlemskap i bystyret, leder i administrasjonsutvalget, forliksrådet, forhandlingsutvalget, fylkets kontrollutvalg og som medlem i fylkestinget.
I fleng kan jeg nevne noen andre politikere med topplønn: Eva Kristin Andersen (Frp): 756 000; Jon-Ivar Nygård (Ap): 561 936; Bjørnar Laabak (Frp): 561 936; Per Lebesby (KrF): 469 160; Anita Vik (Frp): 438 384; Ingrid Willoch (H): 366 224; Peter Kuran (H): 327 160; Arvid Vestvik (Frp): 278 872.
I Fredrikstad er en gjennomsnittlig bruttoinntekt 269 500 kr (334 200 for menn, og 209 600 for kvinner). Det vil med andre ord si at bruttolønnen til den jevne arbeidstaker i Fredrikstad er lavere enn hva en rekke kommune- og fylkestingspolitikere har utelukkende i godtgjørelse på ett år. I tillegg til godtgjørelsen kommer vanlig lønnsarbeid for de fleste av dem. Dersom man legger de økonomiske forskjellene til grunn, og forutsetter at dette ikke utelukkende er et fenomen i Fredrikstad, er det klart at politikerne utgjør en overklasse i Norge.
Mot slutten av intervjuet svarer Frp-eren og bystyrerepresentant i Fredrikstad Stig T. Nordberg på spørsmålet om hvordan det føles å være Frp-politiker som er for å kutte ned på offentlige utgifter, men samtidig lever av skattebetalernes midler: «- Det føles slik at jeg har en kontrakt med det offentlige om å utføre et stykke arbeid som skal komme skattebetalerne til gode.»
Man skal ikke se bort ifra at dette kan være noe av grunnen til at mange ønsker å distansere seg fra rollen som politiker. Det jeg etterlyser er et lokalpolitisk system som ikke legger opp til at man skal kunne drive politikk på heltid eller kunne ha godtgjørelser som er over gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Jeg mener at å delta i det vanlige samfunnslivet er en forutsetning for å drive med politikk eller sitte i et representativt utvalg.
Andreas Tolf Tolfsen
