Reidar Storaas har skrevet en ny biografi om den norske komponisten Geirr Tveitt som gir et etterlengtet maleri av komponistens personlighet, og tankene som sto sentralt i hans folkloristiske prosjekt.

Biografien1 som er utgitt av Samlaget er en sterkt revidert og omarbeidet utgave av biografien til samme forfatter fra 19902. Den er kommet ut i forbindelse med 100-årsjubiléet for Olav H. Hauge og Geirr Tveitt i år, og er et viktig bidrag til musikklitteraturen om én av Norges fremste toneskalder.

Geirr Tveitt (1908–1981) vokste opp på Strømsgodset utenfor Drammen, men dyrket i hele sitt liv kulturen og folkelivet i Hordaland, hvor han hadde sine aner. Gjennom en rekke sommeropphold på ættegården Tveit i Kvam herad ble han betatt av folkeeventyr og gamle folkeviser fortalt av de gamle i bygda. Storaas skildrer store deler av Tveitts liv med innlevelse og med en overraskende detaljdybde.

Hovedpersonen er en sterkt konfliktfyllt og mangesidig person. På den ene siden konservativt utdannet i den romantisk-tyngede konservatoriebyen Leipzig, på den andre siden lidenskapelig opptatt av franske kulturstrømninger og åndsliv. Han forfattet sin egen tonalitetsteori3, var en av de best skolerte norske komponistene i sin samtid, dro på turné til Sahara-ørkenen, ble fengslet for mordet på den franske presidenten, samlet norske folketoner, og var brennende opptatt av spørsmålet om den norske tonefølelsen.

Jeg har skrevet en anmeldelse av boken.