/~ato/weblog

Skip to navigation.

Weblog

Restructuring FSFE's website

Written on

The Web team in Free Software Foundation Europe (FSFE) has recently started a restructuring process of FSFE's website for a possible future redesign in mind. This is going to bring about many technical and content changes on the websites — so buckle up.

The process was started in mid-November when Matthias Kirschner and I organized a website workshop at FSCONS in Gothenburg. We had a fantastically inspirational and constructive discussion with other webmasters and Fellows about the general structure of the website, and decided to summarize these thoughts in a concrete list of proposals for the Web team. The summary was sent out a few weeks later on web@ and attracted a lot of positive feedback. A few days (and a few organizational meetings) later, Reinhard Mueller announced that the Web team should initiate this process with an incremental approach in mind; meaning that the changes to the website structure will not come in one big batch, but rather as a succession of small patches to the current site.

I think this is wise for a number of reasons. Primarily because it reduces drop height if something should go wrong, both technically and emotionally: People tend to have very strong opinions on (perhaps especially æsthetical) change, and it is easier to catch technical glitches and bugs when you only apply small changes to the code. Secondly, it will add to a feeling of progress, which is good when undertaking a project of this size, as changes will be immediately visible to the public.

And this is indeed a gigantic undertaking. In the current CVS repository there is a total of 6 212 files at the time of writing this. And as I am sure you are aware of, fsfe.org is not particularly well known for its extensive use of graphics or small files at the moment.

However, the primary reason why it is a big project is not due to the number of files, but because of all the structural changes that needs to be done. A quick map and successive discussion of this, started by Hugo Roy revealed that the current website has grown out of its current structure, resulting in complex and unorderly menu systems, page overviews, navigation and file structure. To further complicate matters, it was also discovered that many of the ideas that the workshop, I, and others put forth, would require massive changes to not only the file-, navigational-, logical-, and content structure; but also to the technical side.

While we have, intentionally, avoided any issues of technology so far, for very good reasons, Cristian Rigamonti, our sysadmin, have already set up a new SVN repository for the website. This long-awaited move from CVS to SVN will solve many problems we have had, and it will, perhaps most notably, help when starting to reorganize the actual files, as I am sure you know about the delightful pleasures of dealing with file- and directory removal in CVS. In addition to a new repository, he has also set up a new wiki, bug tracking system, and web interface for the repository for the Web team.

We have not yet decided when the new SVN repository will be put into action, but the plan is to do this as soon as possible. In addition to main repository for the files built at fsfe.org, we will introduce a new test branch, built with the same frequency as the main branch, viewable at test.fsfe.org. For more extensive changes, we now have the ability to test these in the test branch before pushing the changes to the public tree.

As I should point out, we are currently focusing on restructuring the website, a process which does not include redesigning its look. The process is going to take a long time, as we have limited people and energy (everything is obviously done by volunteers, as in any good and decent free software project with self-respect), but we promise that the result will be awesome. As with any self-respecting free software project honouring its roots, this is of course also a prerequisite, often resulting in many good ideas, but little action. However, this is again a reason why I am a big supporter of small, important, and incremental changes. Releasing early and releasing often is our new mantra in the Web team.

We have, despite my depressive introduction, made substantial ground already. We have covered the task of grouping our current (and some future) content into “logical packages”, as we have dubbed it, which will help us decide what is important and what is not. Rainer Kersten has proved very resourceful in this process. We have also discussed adding and revising a number of new sections to the website: A dedicated introductory section to free software basics; putting more emphasis on the different project's websites, and making them key components on the website; dividing the enormous Documents section into top-level “resource banks”; increased focus on our campaigns; specific content for different audiences; and much, much more.

So, as a summary, I think we are well under way already, and I am looking forward to the changes that will happen over Christmas. As always, we welcome input, ideas and feedback, and you should not hesitate to contact us on web@. Should you feel inclined to improving the websites, you are of course also welcome to join us. I hope to be writing regularly to the planet in an attempt to keep you all updated about what is going on: The website plays an important part for the free software- and Fellowship community.

Oh, and by the way: I was recently invited to join FSFE's Core team as a new Deputy Coordinator for the Web team. Yay.

Friforum 8 December in Oslo

Written on

IKT-Norge, FriNett and the National Competence Centre for Free Software in Norway invites you to egg punch and lectures about free software 8 December in Oslo.

Where is the money, and where is the market? It is claimed that free software investment yields results, and prominent leaders of software companies in Norway are invited to hold lectures.

You can read more about the lectures on their website. The evening seminar will be held at Josefines on Bislett in Oslo.

border-radius workaround for Opera

Written on

Opera 10 is one of the few web browsers not supporting the experimental CSS3 border-radius property, allowing web authors to make rounded corners on block elements. I here propose a work-around for this issue.

Having worked at Opera Software this Summer, I've had a chance to make myself more familiar with web standards, and in particular web browser technology. Although my work at Opera does not involve web development, one of the many side-effects of my work enables me to dabble around with various (insane) web implementations.

I had been looking forward to letting go of background images for rounded corners for quite some time, but when I heard Opera was taking this feature out of the upcoming Opera 10 release, I figured I should come up with a more elegant solution not requiring me to redo the corners each time I needed a slightly different version.

In WebKit (Safari, Chrome) and Gecko (Firefox), you would typically do the following to give a block element rounded corners: 

.box {
  -webkit-border-radius: 4px;
  -moz-border-radius: 4px;
  background-color: rgb(240,240,240);
}

It also supports added rounded corners to specified corners of the block: 

.box {
  -webkit-border-radius-topleft: 4px;
  -webkit-border-radius-topright: 4px;
  -moz-border-radius-topleft: 4px;
  -moz-border-radius-topright: 4px;
  background-color: rgb(240,240,240);
}

All CSS properties starting with a dash (-) are temporary experimental properties which are not officially a part of the CSS implementation yet. The different browsers uses a prefix to access their own implementations of the upcoming CSS features. WebKit uses -webkit, Gecko -moz (for Mozilla) and Opera -o.

What I came up with was a PHP script that, by the help of SVG, can draw corners. Although many browsers do not support SVG images Opera is, luckily for us, one of the few which does. The other browsers that doesn't support SVG is of no worry to us in this case, as the work-around is only targetted at working in Opera.

We start off with a PHP script that generates an SVG file. It's important that we tell the web server to present it as image/svg+xml so that the web browser will recognize it as an SVG. 

<?

  header("Content-Type: image/svg+xml;charset=utf-8");

  $radius = $_GET["r"];
  if (!$radius) $radius = "5";

  $color = $_GET["color"];
  if (!$color) $color = "silver";
  if (is_numeric(substr($color, 0, 1))) {
    $color = "rgb(" . $color . ")";
  }

?>
<?= '<?xml version="1.0" ?>' ?>
<svg xmlns="http://www.w3.org/2000/svg">
  <rect fill="white" x="0" y="0" width="100%" height="100%" />
  <rect fill="<?= $color ?>" x="0" y="0" width="100%" height="100%" rx="<?= $radius ?>px" />
</svg>

This file could be saved to your images directory. Some people might also prefer to use mod_rewrite to get a different or more aesthetical URI. It would of course also be possible to rewrite this script to use ImageMagick instead, so that it would work in web browsers without SVG support.1

We then call the above PHP script in CSS. The following CSS code could be included in a CSS file accessible to all web browsers or in a file only presented to Opera. It doesn't make any difference: Either the web browser in question doesn't support SVG and ignores the file, or the web browser will use the file, giving the same result as you would get with border-radius. 

.box {
  -webkit-border-radius: 4px;
  -moz-border-radius: 4px;
  background-color: rgb(240,240,240);
  background-image: url("../images/border-radius.php?r=4&color=240,240,240");
}

Voilá! However, as you can see, this script has a number of shortcomings:

All of the above could be easily fixed, so I invite you to do so. The above work-around is just a quick hack to solve some of my own issues.

I hope this was useful. (-:

Footnotes

  1. An implementation with ImageMagick would infact also solve the border radius problem for Microsoft's Internet Explorer, and would probably be well worth looking in to.

Bloggers against data retention

Written on

Norwegian politicians and bloggers urge the Government to make a decision regarding the EU's Data Retention Directive.

The call, apparently initiated by Torstein Dahle (Rødt), says that “[p]rivacy is a fundemental value in a democracy” and calls for a decision from Norway's Governemnt, consisting of the left-wing parties Labour, Socialistic Left and Centre Party.

As my weblog primarily focuses on relaying interesting things happening in the Nordic countries to the rest of Europe, I'll translate how it continues:

Privacy not only means a right to be left alone by others, but also a right to have control over information about one-self, and especially information that is experienced as private. According to the European Convention on Human Rights article 8, privacy is regarded as a human right.

With a possible Norwegian implementation of the EU's data retention directive (directive 2006/24/EF), requiring telecommunications companies to store traffic data on the citizen's electronic communication (e-mail, SMS, telephone, internet) for up to two years, Norwegian's right to privacy will be grossly violated.

The data retention directive was adopted by the EU on 15 March 2006, but the Norwegian government has not officially decided whether the directive should be made Norwegian law or not. According the EEA agreement, Norway holds a reservation right.1 This right has never thus far been exercised. But then, we have never faced a directive representing this great a threat to democracy's fundemental values, as what the data retention directive does at present.

We demand that the Government let their opinion be known now, before the elections2, on whether they want to make the data retention directive Norwegian law or not. To not take a position, like this Government over the past three years, is synonymous to a silent, implied accept.

Of course, I sign the call.

Footnotes

  1. Norway is not a member of the European Union.
  2. There are national elections in September in Norway. The parliament is elected for four years. For the past four years, the Government has had over 50 % of the votes in the Storting, rendering the opposition without a say in most matters.

Velkommen til den røde planeten!

Written on

Selv om planeten nå har vært oppe en stund, føler jeg meg forpliktet til å ønske alle ordentlig velkommen. Rød Planet er, ganske godt oppsummert, en nettside som samler blogginnlegg fra medlemmer, sympatisører og aktivister tilknyttet partiet Rødt.

Lanseringen av denne aggregeringsnettsiden, som det heter på fagspråket, er et ledd i nettvalgkampen til Rødt; selv om målet er todelt. På den ene side ønsker vi at det skal bli en plass hvor vi kan profilere oss mer offentlig og hvor alle lag og utvalg kan slippe til med nyheter, diskusjoner og invitasjoner som ikke nødvendigvis egner seg på selve nettsiden til partiet.

På den annen side er det et ønske om å ta flere diskusjoner offentlig: I Rødt oppstår det stadig politiske diskusjoner som med fordel kunne bli tatt i offentlige fora for å bidra til mer gjennomsiktighet og åpenhet rundt prosessene i partiet. Således vil ikke denne planeten kun være av interesse for folk som allerede er partimedlemmer; men også fremtidige medlemmer, sympatisører, aktivister og velgere. Men kanskje viktigere er det å fremheve det våre kandidater og medlemmer allerede produserer av politisk materiale.

Kort oppsummert ønsker vi en kanal der det skal være lett å dele, og som forhåpentligvis ikke bare er av interesse for garvede medlemmer, men også for almenheten: Det være seg journalister, velgere, eller sympatisører. Aktivitetsnivået i Rødt er utrolig høyt, og Rødt er på ingen måte noe tradisjonelt parlamentarisk parti. Det er umulig å fremheve alle gode idéer, bidrag, forslag og arrangementer som finner sted i Rødts regi hvis ikke vi kan la medlemmene gjøre dette selv.

Så litt mer praktiske detaljer. Du kan abonnere på RSS-strømmen til planeten. Da vil du automatisk få oppdateringer om alle nye innlegg som skrives. For å abonnere på RSS-strømmer trenger du en RSS-leser. De fleste moderne nettlesere (Opera, Firefox og Internet Explorer 7) har innebygget støtte for abonnering på RSS.

Vi tar gjerne imot forslag til blogger du mener burde aggregeres på den røde planeten. Hva også gjelder redaksjonelle henvendelser kan du henvende deg til nettredaktøren, Ken Jackson. Ved tekniske spørsmål kan du kontakte E-tjenesten SA, som står for driften av Rødts nettsider.

Denne planeten er kun et tidlig steg i Rødts nettvalgkamp, og vi har mange planer for tiden frem mot valget. For eksempel lanserer vi på nettsiden vår hver eneste dag frem mot valget én ny grunn for hvorfor Rødt trengs på Stortinget. Hittil har både Jon Michelet, Ida Jackson (bedre kjent som Virrvarr), Trond Nordby, Aksel Nærstad og Klaus Hagerup gitt deg gode grunner, og det er en del dager igjen til valget!

Rødt er innstilt på at Torstein Dahle og Erling Folkvord skal inn på Stortinget til høsten. Dette er nødvendig for å unngå en borgerlig regjering med Fremskrittspartiet i spissen, og for å sikre en venstreopposisjon på Stortinget som ikke mener sykehus er butikk.

Vi har lansert noen verktøy som kan hjelpe oss med å male Norge Rødt her. Jeg håper dere finner de nyttige.

Swedish Pirate Party gets two mandates

Written on

Yesterday the Swedish Pirate Party got two mandates in the European parliamentary elections, and I wish to extend my congratulations! This is important in the struggle against European censorship, extended copyright laws, software patents, and citizen rights.

Seemingly, the Pirate Party, along with the Green Party, stole most of the young voters from other parties, especially from traditional left-wing parties like the Left Party.

If you know me, you'd know that I'm a stark opposer of the EU. As Norway, where I live, is a member of the EEA, the European Economic Area, we are bound to follow most EU regulations and directives to "harmonize" trade between European countries. My greatest concern regarding the EU is the increasing lack of local democracy, effectively rendering any attempt at bypassing or saying no to certain such directives impossible.

One of the EU directives I fear the most is the data retention directive, allowing warrentless wiretapping of potential criminals. Essentially, the data retention directive means storing and logging all telephone-, text message-, e-mail- and internet communication for a set time, which can be no less than six months. Law enforcers are granted access to this data without any clearance or court warrants.

Georg Apenes, Director of the Norwegian Data Inspectorate, described this fittingly as "conserving vast number of hayballs in the event that there might be a needle in one of them". The required systematization of this data is a direct attack upon citizen rights and our right to be protected from arbitrary exercise of authority from the state, the Rechtsstaat.

My hope is that the Pirate Party will enter European politics as a refreshing and progressive player. It's essential that we openly speak out against these blatant weakenings of our democracy. Additionally, I hope they will generate a new debate, now on European level, about the cause and impact of our current copyright legislation.

That said, it's important to note that the European Union has a severe problem with democratically justifing its legislations, and even its own existence. With an election turn-out of slightly above 43%, the general public does not seem to care about the EU, even though some of Europe's most important agreements are made there. This is worrying, although it's even more worrying that the Pirate Party seems to want to cling tightly to power in the EU instead of challenging and questioning its power.

Extended surveillance license for Simonsen

Written on

The Norwegian Ministry of Culture and Church Affairs earlier this week asked the Data Inspectorate to prolong the lawyer firm Simonsen's license for logging and retrieving personal information on file-sharers.

Secretary of State, Wegard Harsvik from the Labour Party, said they urged the Inspectorate to extend Simonsen's license. As of 2006, the private lawyer firm Simonsen have had a special permit for logging sensitive information connected to IP-addresses frequently used for illegal file-sharing. In April, the Postal- and Telecommunications Supervisory granted the private firm permission to retrieve sensitive personal data on the users of the IP addresses.

The Data Inspectorate has said on multiple occasions that such a license is highly problematic in regards to privacy and that it might be considered an intrusion in the private sphere. They have also encourged politicians to have more public debate on the issue, and they say to Teknisk Ukeblad that the Ministry has failed to organize both meetings and meet their demands for further debate.

They are now urged, by the Ministry, to extend Simonsen's license for logging IP addresses before it is clear whether Simonsen is granted access to retrieve private customer information about the user's without needing to go through the police or juridical powers.

It's problematic that the Ministry of Culture is outsourcing detective work to a private lawyer firm. Not only because they are allowed to retrieve confidential information on the ISP's customers and the users of given IP addresses, but because this creates a severe democratic problem.

We cannot allow a privately held firm to perform the duties of the police. There have already been several ugly episodes of Simonsen abusing their power, for instance when they sent out threatening letters directly to the customers demanding they signed a contract admitting guilt on all charges.

While I think fighting a problem that will, of evolutionary and technological reasons, never disappear is a waste of resources, it is at least important that the prosecutors are given a hard time. They should not be allowed to gather their information by means that are unethical and which threatens our privacy.

I hope the Data Inspectorate will disregard the Ministry's plead for extending Simonsen's license, and that they will do what is right and needed in a Rechtsstaat, namely leaving the policing to the police.

Sharing is the future

Written on

Keep the internet free demonstration in Oslo, Norway.

Around a hundred people gathered outside the parliamentary building in Oslo, Norway this evening to fight for citizen rights in the digital world.

The demonstration, which took place outside Stortinget, was initiatied by FriBit, a cultural organization aiming to inform and raise awareness around the issues of copyright, sharing of culture, and file-sharing. Although they try to stay neutral, with a leg in both industry- and grassroot camps, they are primarily an interest- and debate group furthering consumer rights.

The file-sharing debate has been quite active in Sweden for a long time, and has recently made international news with the Pirate Bay trial. In Norway, the debate is also heating up, with recent involvement from many prominent politicans, lawyers prosecuting file-sharers, EU directives (through the EEA agreement), and recent law propsals in various European countries attempting to regulate and control the internet.

Market powers are pressing politicians to enforce laws benefitting economical interests, but which will hurt the free, neutral internet, and in turn limit the basic rights for internet users. There is no doubt in my mind that we're facing a battle for the internet as we know it.

FriBit summarizes a number of controversial laws and law proposals:

ACTA agreement
A secretly negotiated trade agreement to increase the rights of copyright holders, and which will enable them to take legal action against those who violate the copyright of a work.
FRA law
A Swedish law granting the military the right to survailance and wire-tapping all internet traffic crossing Swedish borders. This naturally also affects Norwegian internet traffic, as telephone-, fiber- and copper lines doesn't follow country borders; but rather takes the most efficent route.
HADOPI law
A French law instructing internet service providers to monitor their customers and to cut their internet access at suspicion of having committed a copyright violation.
IPRED directive
An EU and EEA directive giving copyright holders the right to monitor and they themselves conduct investigations into possible violations of the copyright law. This has already been implemented in Sweden.
Data retention directive
An EU and EEA directive instructing internet service providers to log all internet- and telecommunication for a minimum of six months.
Telecom package
An EU- and EEA-wide package in which multi-national corporations are attempting to remove ammendments preventing censorship, ensuring privacy, and the right to have your case tried in a court of law. This is an attempt at outsourcing and privatizing the juridical authority on the internet to private companies. The package will also deprive us of rights normally consolidated in the constitution and in human rights conventions.

A number of different organizations and parties had joined the call for a free internet, primarily from the left wing:

It's very pleasing to see an aspiring free cultural movement in Norway. In September, there are parliamentary elections in Norway, and issues relating to digital rights, copyright and file-sharing must be put on the agenda. The ongoing debate enables us to challenge the current conceptions, intent and impact of copyright law. Perhaps more interestingly, the EU directives will test Norway's position as an outsider to the EU, and are bound to show the real faces and positions of the politicians allegedly against EU membership.

I have also uploaded a number of photos from the event.

Facebook blocks Pirate Bay

Written on

The world's most popular social community website, Facebook, recently decided to block all links to content on The Pirate Bay, the most popular BitTorrent tracker.

The reasoning behind this decision is not very impressive. It builds on two different assumptions:

  1. Because users might be inclined to commit a criminal act by copying or distributing copyrighted material, we must ensure they are not able to do so, by restricting and filter content they wish to share with their friends.
  2. The copyright holders deem it necessary to restrict and demonize people's habits on the internet. It is wrong to share copyrighted material, thus we should prevent the users from doing so.

This is in other words a preventive measure, effectively limiting people's freedom to share content on the internet with their friends. This proves two things. Firstly, that the developer of Facebook is not able to resist pressure from the music- and movie industry's solicitors. And secondly, that they in the future are likely to go even further.

Internet censorship is not a new phenonema, however, and in some places they have gone many steps further. Late last year, Danish court ruled to enforce the ISPs to block access to The Pirate Bay's website. Danish ISPs are now appealing this decision to the Danish surpreme court, with hope of preserving internet neutrality. It is not the service provider's jobs, they say, to censor or regulate content on the internet, but rather the content providers themselves.

The question here is, however, whether it is morally and ethically responsible to enforce censorship upon your own users, perhaps especially on a website with millions of users. This question must not be mixed up with the issues of whether file-sharing might be considered stealing, whether it is right to file-share illegal material, or with the copyright debate.

This is a matter of freedom of speech, and about user's own ability to critically evaluate and consider the information presented to them. How else are we to further develop critical thinking which is a prerequisite for democracy?

Um livet mitt var ein film, kva ville musikken vori?

Written on

Denne lista fann eg hjå Benteland, som igjen hadde rappa honom frå Glamourbibliotekaren. Eg plar ikkje dela so mykje or mitt eige liv, men håpar denne er interessant; musikken er i alle fall (stort sett) fantastisk!

Her er framgangsmåta:

  1. Open your library (iTunes, Winamp, Media Player, iPod, etc.)
  2. Put it on shuffle
  3. Press play
  4. For every question, type the song that's playing
  5. When you go to a new question, press the next button
  6. Don't lie and try to pretend your cool…

(Eg må innrømme at eg juksa litt, og byta um tvo av songane under. Dykk kann jo prøva å gjetta.)

Opening Credits
Mjaskovskij: Symfoni nr. 4 i e-moll, op. 17, I. «Andante, Mesto con Sentimento». Passer merkeleg bra. Trur eg var heldig med å treffa fyrstesatsen.
Waking Up
Grieg: Sechs Lieder, op. 48: VI. «Ein Traum» med Anne Sofie von Otter. Kven vil ikkje vakne upp til von Otter? Litt romanse i morgonen er berre sunt for sjela.
First day of School
Tveitt: Hundrad hardingtonar frao Hardanger, V. «Stavkyrkjestev». Fin den, men kanskje ikkje første skuledag. «Jeg er visst kommet på en feil klode! Her er så underlig…»
Falling In Love
Percy Grainger: «Hill Song No. 2». Tja, kanskje ikkje! (Men eg blir like imponert over korleis Grainger skriv for janitsjarorkester kvar gong, men kva blir vel ikkje bra når det er Sir Simon Rattle som dirigerer?)
First Kiss Song
Mendelssohn: A Midsummer Night’s Dream, op. 21: Ouverture Historia kring mitt fyrste kyss kann kanskje minne noko om «handlinga» i denne ouverturen, ja. Det var til og med ei midsumars natt!
Fight Song
Bartók: Concerto for Two Pianos, Percussion and Orchestra, I. «Assai lento - Allegro molto». Haha. Fyrste delen passar kanskje bra som opningen av ein skikkeleg skrekkfilm, men jo; kvifor ikkje?
Breaking Up
Saint-Saëns: Le Carnaval des Animaux (Dyrenes karnival), IV. «Tortues» («Skilpaddene»). Definitivt ikkje! Å slå upp måtte helst vera Verdis Requiem, ein dramatisk opera eller noko liknande.
Prom
Graham Dalby & The Grahamophones: «Hollywood's Got Nothing On You». Hihi. Perfekt dansemusikk, sjølv for eg som ikkje dansar. Eg kunne kanskje vurdert det um dei spela denne. Eg elskar jazz i 1920-1930-tals stil.
Life
Ole Paus: «Margrethe Munthes Revival». (I hvilken anledning det passer å bytte til riksmål.) Mitt liv passer definitivt ikke inn i Margrethe Munthes oppdragelseskodeks, men Paus sin satire identifiserer jeg meg godt med. «Husk krigen, husk alt sammen, Eidsvoll Turn og bjerkestammen, og hvert fjell som var i samme båt!» Kunne ikke sagt det bedre selv.
Mental Breakdown
Rachmaninov: Klaverkonsert nr. 2 i C-moll, op. 18, I. «Moderato» passar ganske godt. Du skal leta lengje etter meir dramatisk og treffande musikk enn Rachmaninov. Det er noko sentimentalt, men samstundes storslått over Rachmaninov og russarane. Um eg skulle velje hadde det stått mellom Rachmaninov eller Mahler.
Driving
James Brown: «Ain't That a Groove». Fin kjøyrelåt dette her. Store solbriller, sol og sumar.
Flashback
Chopin: Klaverkonsert nr. 2 i F-moll, op. 21, III. «Allegro vivace». Mm. Eg skulle berre eg hadde upplevd noko so lyrisk.
Getting Back Together
Valkyrien Allstars: «Alli meir». «Aiaiai alt eg heve drukkje, eg va så sjuk at eg tenkte flytte.» Haha. Alli meir!
Wedding
Strauss: Eine Alpensinfonie, op. 64: «Sonnenaufgang». Ja, absolutt! Klisjé so det held!
Birth of a Child
Joni Mitchell: «Chelsea Morning». Ja, kvifor ikkje?
Final Battle
Wagner: Lohengrin, 1. vendingi, 3. bilete. «Durch Gottes Sieg ist jetzt dein Leben mein: Ich schenk es dir, mögst du der Reu es weihn!» Veldig passande. Den store kampen i fyrste vendingi or Lohengrin er bra kampmusikk, og helten sparar livet til den slemme grev Telramund.
Death Scene
Björk: «All Is Full of Love». Lyrisk død. Passande, faktisk.
Funeral Song
Monrad-Johansen: Fem Bibelske Sanger, op. 25, I. «Lukas 11:46». «Jesus svara: «Ve yver dykk lovkunnige og! De lesser svære byrer på folk, og sjølve rører de 'kje byrderne med ein einaste finger.» Nja. Dystert.
End Credits
Bach: Das Wohltemperierte Klavier, fyrste bok, «Fuge i C-moll», BMW 847. Perfekt balanse, dramatikk, utvikling, framgang, stille avslutning. Jada. Denne kan funke.

Som å ta pengar for å sjå 17. mai-toget

Written on

Eg kom over eit interessant sitat i Dagbladet i dag, som reflekterer over Raudts siste utspel um at norsk fotball ikkje skal på betal-TV:

– Jeg ser at partiet Rødt er ute og krever at all norsk fotball må tilbake på NRK - gratis. De kunne like godt bedt om fred på jorden, sier TV 2-direktøren. (Rune Indrøy)

Frykteleg. Heilt frykteleg, seier eg no berre.

- Hiv ut Adobe Reader no

Written on

Nettavisa Digi.no hev eit uppslag um at Adobe Acrobat Reader er so sårbar at sikringsekspertar rådar til å ikkje nytta programmet:

– Acrobat Reader er blant den verste programvaren som noensinne er skrevet. Dette programmet bør man unngå, og heller bruke alternative nettlesertillegg som kan lese av PDF-dokumenter, har sikkerhetsekspert i F-Secure Mikko Hyppönen tidligere sagt til digi.no.

Folk som kommenterer artikkelen lurar på kva alternativa er. Eg vil difor peika på PDFreaders.org-kampanja som Fellows of Free Software Foundation Europe hev laga. Eg hev ogso skrivi um dette tidlegare.

Økonomiske sanksjoner og reelle konsekvenser

Written on

– Krev beskyttelse, tiden for humanitær hjelp er forbi.
Foto: Gudmund Dalsbø (Rødt Grünerløkka)

Siden sist jeg skrev om julemassakren på Gaza har situasjonen på Gaza-stripen blitt kraftig tilspisset. For ikke mange timene siden fikk vi vite at Israel har satt igang en omfattende bakkeoperasjon på Gaza. Ifølge Dagbladet står 10 000 soldater klare til invasjon.

Gaza, som er et område på størrelse med Hamar kommune, har en befolkning på over halvannen million mennesker, hvorav halvparten er barn- og ungdom. Det er disse som møter de dystre konsekvensene av Ehud Baraks og Israels «handling under tvang», som Mihoe kaller det.

Israel har allerede innført en økonomisk blokade av Gaza-stripen. Konsekvensene av dette er en utarming av palestinske levevilkår, noe som vil føre til store økonomiske tap på lang sikt, og økte vanskeligheter med oppbygging av stabile levevilkår. Israels uttalte mål er å «rykke Hamas opp ved roten», og mange, deriblant EU og USA kaller dette for en nødvendig forsvarskrig. Det er sivilbefolkningen som rammes hardest, og det er i så fall en dårlig strategi dersom Israels mål utelukkende er å utrydde Hamas.

Beskyldningene om terrorisme hagler fra alle kanter, og ordet mister raskt sin mening. Palestinerne sier israelittene er terrorister etter å ha okkupert stadig større deler av palestinsk jord, satt opp en folkerettsstridig mur som sperrer dem inne, for så å blokkere alle muligheter for handel med omverdenen, hindre akademikere fra å besøke universiteter i utlandet, holde all nødhjelp ute siden 13. november, fly lavt over boligområder som gjør det umulig å sove, sende porno på alle TV-kanaler hele døgnet, sensurere og sende kritikere av Israel i eksil, slippe bomber som ligner på leketøy, &c.

Israelittene, sammen med EU, USA og ganske mange reaksjonære personer, hevder på sin side at Hamas også er terrorister ved skyte hundretalls av raketter inn mot israelske settlere, sprenge et par busser, og generelt sett være ganske hissige.

I virkeligheten er skillet mellom «terrorist» og «good guy» ganske marginalt. Det er en grov forenkling av en enormt komplisert situasjon som krever all vår oppmerksomhet. Tidligere idag leste jeg et leserinnlegg i lokalavisen som, i tillegg til en rekke andre usakligheter og faktafeil, gikk langt i å antyde at det palestinske opprøret var «direkte støttet for ikke å si styrt av Iran [...].» (Øystein Lie, 03.01.09). For å si det forsiktig er dette en hån mot et ytterst prekær situasjon som har krevd omkring 1 000 - 1 200 menneskeliv de siste seks månedene.

Som Pål Julius Skogholt nevner, så er det paradoksalt at jeg også skal ta til orde for den motstandskampen Hamas er med og kjemper. Hamas er en religiøs gruppe med et avskyelig menneskesyn, og skiller seg skarpt fra de taktiske politiske bevegelsene som PFLP og DLFP. Mitt poeng er allikevel at dette ikke er en kamp Hamas kjemper alene.

Ved forrige valg til den lovgivende forsamlingen oppnådde Hamas 44 %, som forteller oss noe om deres oppslutning blant vanlige palestinere. Min teori er at palestinere flest nå føler de er i en situasjon hvor man stort sett ikke kan få det verre. Det kreves handling, og Hamas tilbyr i så måte en befriende forandring fra det gjennomkorrupte Fatah, med president Mahmoud Abbas i spissen.

Dette er ikke uten bekymring, men underordnet målet om å få slutt på overgrepene fra israelsk side. Den palestinske motstandskampen involverer mange flere grupperinger enn de som kommer frem i mediene, og den israelske bakkeaksjonen som nå settes i gang vil aktivisere alle palestinere; uavhengig av politisk- eller religiøs overbevisning.

Partiet Rødt er så langt jeg kan se det eneste politiske partiet i Norge som konsekvent har tatt til orde for en fordømming av Israels handlinger. Jeg mener personlig at man bør gå enda lenger ved å avkreve betydelig sterkere reaksjoner fra den norske regjeringens side enn hva vi har sett hittil.

Konsekvensene av denne bakkeoffensiven fra israelsk side er allerede katastrofale, og kommer kun til å bli enda verre. Vi har alle et ansvar for å gjøre motstand mot urett; og selv om vi er et lite land, er det ingen unnskyldning for å la være å gjøre vårt.

Det trengs nå økonomiske sanksjoner og reelle konsekvenser for Israel. Norge må ta til orde for beskyttelse av palestinerne — tiden for humanitær hjelp er over. Det må kreves handling fra Norge, selv om vi ikke kan bidra med mye.

Til slutt vil jeg oppfordre de som er i Oslo til å møte opp på en punktdemonstrasjon utenfor Stortinget imorgen kl. 17 i forbindelse med kveldens bakkeangrep mot Palestina.

Julemassakren på Gaza

Written on

Det meldes idag om 280 drepte og over 900 skadde etter et israelsk angrep på Gaza-stripen, som en gjengjeldelse av den siste tidens angrep på israelske settlere.

Grenseovergangen til Gaza ble for to dager siden åpnet for humanitær hjelp, noe flere israelske medier tolket som et tegn på et forestående angrep. Dette er nytt, etter at Israel innførte en total blokade av nødvendig drivstoff, forsyninger og nødhjelp 13. november som blant annet førte til at Gazas eneste fungerende kraftverk måtte slås av, og at nødhjelp til 750 000 palestinere ikke kom frem.

Sondre Olsen fra Kristelig Folkeparti har tatt til orde for at et angrep på Hamas er den eneste riktige tingen, og fremhever at Hamas må knuses for å kunne skape ro og orden blant palestinerne. Jeg mener det er viktige karakterforskjeller mellom krigføringen på israelsk og palestinsk side som ikke bare ville gjøre en slik fredsløsning umulig, men også bidra til å forsterke konflikten.

Legger man de faktiske forholdene til grunn, kjemper idag palestinerne for sin rett til å overleve, som står i sterk kontrast til Israels blanding av forsvarskamp og okkupasjonskrig. Metodene som brukes, fra begge sider, er militante og flerfoldige tusen mennesker har måttet bøte med livet så langt. At man i forbindelse med helgens konflikt kan ane en tredje intifada er ikke usannsynlig.

Mens israelittene skjøtter en profesjonelt trenet og uniformert hær med moderne utstyr, sloss palestinerne en geriljakrig og motstandskamp, hvor det å skjule seg fra fienden er det beste våpen. Det ville ikke være mulig for palestinerne å opprettholde en motstandskamp på noen annen måte. Det er også mer utydelige skillelinjer mellom «de uskyldige» og de som aktivt deltar i geriljaføringen. Motstandsarbeid er på ingen måte begrenset til militant aktivitet, og avgrenses heller ikke av tilhørighet til Hamas.

På den annen side er det forståelig at Israel ønsker å beskytte seg mot trusselen Hamas. Men å slå ut Hamas, som rett nok er en stor provokatør, betyr i praksis å slå ut store deler av en befolkning. Hamas har skaffet seg stor tilslutning som et alternativ til det gjennomkorrupte Fatah, med president Mahmoud Abbas i spissen. Det på ingen måte ønskelig at Hamas, med deres fundamental-muslimske program, får politisk makt, men jeg anser det for å være et underordnet problem.

De faktiske resultatene av motstandsarbeidet anført av palestinerne er ganske stakkarslig, og mediene har hittil ikke rapportert om noen tap på israelsk side. Idag kom det frem at Israel henter inn 6 500 reservesoldater, hovedsakelig infanterister og artilleri, noe som tyder på et forestående israelsk bakkeangrep. Dette kan endre dødstallene noe, men stener hjelper som regel ikke mot maskingevær. Dette kan minne om den stakkarslige andreklassingen som til stadighet får fortennene sine slått ut av bølla fra syvende, men som aldri får tatt igjen. I denne sammenheng har det lite å si hvem som startet konflikten, eller hvem det var som sparket først.

For å parafrasere Jackson blir det hele ganske absurd når de voksne kommer for å skjenne på andreklassingen som ligger nede i sølepytten og gulper neseblod: «Hva gjorde du mot Israel, lille venn? Var du truende?»

I forbindelse med motstandskamp vil det være naturlig å trekke frem den nylige, norske debatten om motstand startet av Erling Fossen i Aftenposten for et par uker siden, hvor han blant annet hevder den nye Max Manus-filmen, som portretterer Manus, Sønsteby og Oslo-gjengen under deres aksjoner mot tyskerne under 2. verdenskrig, glorifiserer motstandskampen. Han viser til eksempler hvor motstandskamp har ført til grusomme represalier og gjengjeldelsesaksjoner, og konkluderer med å sette et likhetstegn mellom motstandskamp og dårlig kamp.

Rett nok var den norske motstandskampen av begrenset internasjonal betydning, men alternativet var så meget verre. Den norske motstandskampen mot de tyske okkupasjonsmaktene var på ingen måte noen mer berettiget kamp enn den palestinerne kjemper idag. Dersom de praktiske konsekvenser er at den forbedrer situasjonen med 1 %, er det en kamp verdt å kjempe.

Viktigere var det allikevel at den legitimerte motstandskamp før og nå. Alle har et ansvar for å gjøre motstand mot urett. Dette ansvaret hviler like tungt på begge parter.

… og etter det, onsdag

Written on

Det er svært lite truleg at nokon kjem til å synest detta er interessant. Eg snakkar veldig sjeldan om meg sjølv, men eg må vedgå at var litt stas å bli å bli tægga av Binka. Altso, her kjem eit heilt unikt glimt frå det Tolfske liv:

  1. Eg hatar ineffektive- og ulogiske folk. Eg blir t.d. fort forbanna om nokon forstyrrar ei elles fin framdrift og flyt i infrastruktur. Som når nokon går kjempesakte, sperrar heile vegen, og hindrar andre i å koma fram. Kort fortald likar eg effektivitet, og gode, elegante løysingar; same kva område det gjeld. Det er noko veldig vakkert ved ting som funkar og ganske enkelt passar perfekt inn i verda umkring oss.
  2. Eg er dårleg på å førebu ting. Tross inntrykket folk hev av meg som strukturert, er eg veldig impulsiv, og lagar oftast dei beste og mest vellukka tinga i siste lita.
  3. Eg kan fort gløyme å ete i fleire dagar.
  4. Eg drøymer um å skapa (eit større) musikkdramatisk verk. Eg lagar mykje greier, men er enormt sjølvkritisk, og kvir meg ofte for å framføre noko av det.
  5. Eg likar å vera kreativ, og elskar kjensli av rusen når noko du hev jobba med er ferdig.
  6. Eg skal spela Haydn og Tveitt på ein huskonsert på fredag. Same dag eg skal innlevere heime-eksamenen min i jazz/pop/rock som eg (skulle) jobba(r) med no. Hurra.

Reglane for tægginga er:

  1. Du må lenke til bloggen som tægga deg
  2. Lag ei liste med seks (u)interessante ting um deg sjølv
  3. Tægg fem andre bloggar, og la dei vite det ved å kommentere på bloggen deira

Men som vi alle veit, er reglar til for å brytast. So for å spara meg sjølv for alt det eg ikkje vil vite om dei resterande vennane mine, vel eg å ikkje tægga nokon som helst.

Fleire nyansar, ein mørkare lét

Written on

Ida Habbestad hev intervjua Reidar Storaas, forfattaren av den nye Tveitt-biografien Mellom triumf og tragedie (som eg hev skrivi um tidlegare) på Ballade. Der stiller ho blant anna spørsmål om korleis ein skal lesa boka, spesielt i forhold te antisemittiske ytringar og nasjonalsosialistiske tedriv frå Tveitt i ungdomsåra (som utgjer ein stor del av boka).

Eg synst ikkje dette er den mest interessante sida å diskutere med Tveitt, men det er riktig som Stor@s seier at so lengje dette blir teke upp um att og um att, skapar det eit skeivt totalbilete av Tveitt som ein sentral norsk komponist. Noko av den same underlege trongen te å berre framheve éit kapittel av eit svært mangefasettert liv gjennomsyrar òg diskursen omkring Christian Sinding; om kor vidt han i sine siste år friviljug melde seg inn i Nasjonal Samling eller ei.

Skal ein skilja mellom person og kunst? Er kunsten noko allmennbate som transcenderer politikken? Eller er det slektskap mellom dei to, og at det hev noko å seie um kunstnaren meinte spesifikke ting? Dette er mykje debatterte spørsmål. Reint konkret kan sjølvsagt ikkje musikk seie noko som helst, og ein tone hev ikkje meir eller mindre verdi um han syngjast av ei klassisk utdanna operasangerinne eller ein sjølvlærd vokalist i eit rockeband. Ein tone, eller dei grunnleggjande elementa i musikken (harmoni, klang, skalaer, osb.), eig heller ikkje politiske fargar då desse er byggjesteinane, akkurat som betongen brukt i bygginga av den israelske apartheidmuren ikkje er skuldig i overgrepa mot palestinarane. Dei er verktya vi brukar for å skapa noko materielt (i utvida forstand).

Det som skapast samstundes med musikken er assosiasjonar, og det er desse som lader musikken med meining. Eg trur det finst svært mange gradar og svært mange variasjonar av meining. Alt ifrå dei funksjonsharmoniske prinsippa i barokken og framføringspraksis, te meir direkte agitasjon for eit spesielt politisk eller moralsk standpunkt. Og i tillegg hev vi også den programmatiske musikken, som kan ha båe tekst, bilete, musikkvideoar og andre effektar som forsterkar meininga bak musikken. Det er mogleg ein bør skilje mellom assosiasjonar som er ibuande i musikken, som altså er eit resultat av nedarva musikkestetiske tradisjonar og haldningar, og assosiasjonar som komponistane prøver å la musikken vere ein eksponent for.

Eg uppfattar Tveitts mogne musikalske prosjekt for å vere eit folkloristisk prosjekt, ikkje nasjonalistisk. Det var eit utprega romantisk prosjekt der han skulle «oppdage det norske, musikalske folkelynnet». På byrjinga av 1900-talet vart det ei glødande interesse i norsk musikkliv for å finna tebake te det som var ekte og autentisk norsk. Denne «norskdomen» fekk forskjellege utfall. Medan nokre komponistar følgde ei vidareført nasjonalistisk linje frå 1800-talet (Grieg, Svendsen, Halvorsen, osb.), vart det for andre eit brot med tidlegare tysk-/austårleg-inspirert romantikk, og eit forsøk på nære seg norsk folkekultur med nye verkty og eit moderne tonespråk.

I høve til Tveitts musikk meiner eg det ikkje har så mykje å seie kva hans personlege meining eller bodskap var. Om han brukte inspirasjon frå gamle tider og dikta vidare på dei, eller om han lagde nytt stoff for å bringe oss tebake til den gamle tida hev det lite å seie for kvaliteten i det reint musikalske. Det gamle norrøne sogematerialet er ei rik inspirasjonskjelde, og kan i utvida forstand reknast for òg å ha universelle kvalitetar, likt mykje anna folkekultur elles i verda.

Éit interessante døme i samband med dette er komponisten Egil Hovland. Han stilte mellom anna te val på Abortmotstandernes liste ved sist kommuneval i Fredrikstad. Dei fleste i Noreg meiner at retten te abort burde vere ein sjølvskriven rett for kvinner, og at dei åleine skal ha kontrollen over sin eigen kropp. Soleis er dei fleste òg einige um at abortmotstandarane representerer eit forkasteleg kvinnesyn som ikkje høyrer heime nokon plass. Eit spørsmål eg synst er interessant i forhold te Hovland (og Tveitt) er um det vil vere riktig å markere avstand frå hans politiske standpunkt ved å boikotte framføringar av musikken hans. Det ville sjølvsagt vore absurd å seie at Hovlands musikk skapar assosiasjonar, eller agiterer, for abortmotstand, men ville ein slik reaksjon ha noko føre seg?

Båe Tveitt og Hovland (og Wagner, for den saks skuld) hev blitt sterkt kritisert for reaksjonære haldningar i si samtid. Eg trur at ein boikott av Hovlands musikk i dag ville hatt ein konstruktiv konsekvens ved å setje fokus på mellom anna kvinnerettar og retten til fri abort. Eg synst i utgangspunktet at kunstnarar ikkje er verna for kritikk, men spørsmålet står um også musikken kan brukast som ein kanal for kritikk. Musikk og tillagt meining (politikk) er to ulike ting. Likevel kan den eine ha påverknad på hin andre. Eg synst det er eit spanande mytisk og gløymd landskap båe komponistane tek oss med inn i, men eg ser på det som underordna den praksisen dei utøver, som representerer eit menneskesyn eg ikkje kan seie meg einig i.

Bok mem

Written on

Frå Jim Samsons Music in transition (1977, 1993):

This analysis has made no attempt to investigate in any detail the structural role of tonality by relating tonal centres to formal outlines and thematic process.

Mem HOWTO:

  1. Grab the nearest book.
  2. Open it to page 56.
  3. Find the fifth sentence.
  4. Post the text of the sentence in your journal along with these instructions.
  5. Don’t dig for your favorite book, the cool book, or the intellectual one: pick the CLOSEST.

300 000 døydde som følgje av uvitskapleg avgjerd

Written on

Forskarar ved Harvard hev stipulert at so mange som 300 000 menneskje kan ha døydd som ei direkte følgje av at den tidlegare presidenten i Sør Afrika, Thabo Mbeki, blei villeia til å tru at aids kom frå dårleg ernæring og fattigdom. For meg verkar det som det tidlegare regimet i Sør Afrika lukka auga for det som skjedde, medvitne um at det ville få katastrofale følgjer. Dette kan umogleg berre vere inkompetanse?

MTV sensurerer fildelingsprogramvare hjå Wierd Al

Written on

MTV har tidlegare vore i månge kontroversielle saker. Mellom anna at dei ikkje ville vise musikkvideoaene til Michael Jackson (som på den tida var svart) på 80-talet, for deira unplugged-program, og liknande. No viser det seg at dei har sensurert ut namnane på ei rekkje fildelingsprogram frå Wierd Al Yankovics Don’t Download This Song musikkvideo. Dei fleste av fildelingstenestane han nemner eksisterer ikkje lengre, men ein kan lure på kvifor MTV ser på dette så alvorleg. Føler dei, som resten av musikkbransjen, truga av fildeling?